Bryta, v. tr.:

  1. I. eg.:
    1. 1. ensamt: frangere, infringere (synon. bräcka, knäcka); rumpere (syn. spränga); = vika complicare; b. arm, hals, ben o. d. brachium frangere (C. de Or. II. § 253), digitos infringere, confringere; rumpere crus; b. ett bref epistolam resignare (enligt Romarnes sätt att försegla heter det lösa bref; jfr C. Catil. III. § 10: tabellas proferri jussimus: linum incidimus; vincula epistolae solvere, epistolae signum detrahere, N.); b. en blomma frangere (Hor.); decerpere, carpere florem; b. ett papper complicare; b. en häst (= såra, skafva) laedere; b. vågorna fluctūs frangit (C.), repellit saxum (hiems oppositis pumicibus debilitat mare, Hor.); b. (= bryta upp) sten lapides caedere, excidere, effodere; b. (= spränga) sig (dat.) väg viam rumpere (L.), viam vi facere, aperire (fit via vi: rumpunt aditus, Vg.); b. ljuset refringere, Pn.; repercutere, Vg.; b. lin linum (frangere et) tundere stupario malleo, Pn. H. N. XIX. 1. 3; b. fiendernes linie rumpere hostium aciem (L.).
    2. 2. i (oäkta) sammansättning med prepositioner; b. af defringere; praefringere, infringere; b. benet, halsen af sig = ensamt bryta, se 1; b. ned diruere, destruere, demoliri; b. sönder, i tu confringere, comminuere, diffringere, dirumpere; b. upp effringere, refringere (claustra, portas); b. upp munnen på ngn os (dentes) vi diducere, dimovere; b. ut rumpere, excidere (lapides), evellere (dentes).
  2. II. oeg.:
    1. 1. b. ngns anfall, ngns krafter: frangere, infringere impetum; repellere, reprimere impetum; refringere vim fluminis (Cs.); b. ngns krafter frangere alqm l. vires alicujus (Laelius Viriathum fregit et comminuit, C.; frangit et attollit vires in milite causa, Ppt.); b. ngns mod frangere animum alicujus l. alqm (contumelia non fregit, sed erexit, N.); imminuere, comminuere vires, animum alicujus; rumpere (non rupit humanis consiliis fati necessitatem, L.); bruten röst fracta, infracta vox.
    2. 2. = besegra: frangere (frangi, non flecti pertinaciam); vincere, superare, opprimere, reprimere; b. ngns motstånd vincere, superare, pellere resistentem; ”motgång bryts af viljan” res adversae, rerum difficultates constantia superantur; hans ord bröt sinnen impulit animos (ignavos); victa tandem pertinacia est.
    3. 3. = afbryta, upphäfva: b. tystnaden rumpere silentium; b. laget primum abire e concilio l. conventu, conventum dirimere; b. en förbindelse societatem dirimere, deserere; ab alicujus amicitia, usu, familiaritate recedere; abalienari ab alqo.
    4. 4. = förbryta sig emot; ej hålla; svika: perrumpere (leges), rumpere (foedus, fidem); violare (legem; foedus; jus amicitiae); b. sitt ord fidem fallere (fidem frangere, Acc. ap. C.); b. sitt löfte promissum migrare, non praestare l. reddere; non stare promisso; b. sin ed jusjurandum violare, negligere; contra j. facere.
    5. 5. b. ngt (blott med pronominala objekt, en innehållets ackusativ, sådan som t. ex.: id, quod violatum est, officiis compensare, C. de Off. II. § 68); peccare, delinquere (hvad forntid bröt, kan framtid än försona quod peccarunt acta tempora, ventura corrigent).
    6. 6. särsk. märkas vissa bildliga uttryck: b. isen moram, cunctationem, dubitationem rumpere (abjicere); ambages mittere, aperire (T.); initium facere; nu är isen bruten (emellan oss) jamjam sublatum est, quidquid nos dividebat; b. en lans med ngn descendere in certamen cum alqo; certare cum alqo; b. stafven öfver ngn plane damnare, (condemnare), improbare alqm; omnino inutilem, ad nullam rem utilem judicare alqm; asperius judicare de alqo; b. sig (dat.) sin egen väg, sjelf sin väg viam sibi ipsum facere, aperire; (omissa imitatione majorum) suum quoddam institutum sequi (C.).
  1. (Kommentera) Kommentera
Ordboken drivs helt ideellt. Donera valfri summa med Payson!