Hänföra:
- 1. h. till = sätta i förhållande
(relation) till, räkna till: referre (omnia ad
justitiam, ad dignitatem, ad suam
utilitatem; in oratorum numerum, in
oratores referre, C.; finis est, quo referantur
omnia, ipsum autem ad nihil referatur,
id.); revocare (omnia ad suam potentiam);
numerare (in bonis, inter septem
sapientes); ducere (in hostium numero);
dirigere (= bestämma efter – ad certam
normam omnes cogitationes d., C.); habere
in rebus (h. till, räkna ibland).
- 2. i
andlig men.:
- a. i allm.: efferre, i synn. i
passivum = h-as, låta sig h., t. ex. irā,
cupiditate, voluptate af vrede, begär, lust;
rapere ad, in alqam rem; ducere, inducere
(= förföra, förleda; ad injuriam; errore,
mercede, pretio induci); concitare,
incitare (irā concitatus; ad iram, odium
concitare, incitare alqm); provehere (spes,
gaudium p-t alqm, ut faciat alqd, L.); –
särskildt märkas de intransitiva uttrycken:
gestire (= vara h-d – laetitiā, voluptate);
prolabi, provehi (= låta sig h. cupiditate
regni, amore).
- b. särskildt = hänrycka
(tjusa): capere; delectare (alicujus
oratione vehementer d-ri – finna sig h-d, C. de
Or. II. § 75; III. § 25); stupefacere (C. de
Or. III. § 53); oblectare (ibdm § 25);
tenere (alqm oratione sua, suavitate sua);
voluptate, delectatione, admiratione
permovere, perfundere, implere, commovere
alqm.
|
|
|
|
Kommentera