Hända: fieri; geri; accidere (= tilldraga sig, tillfälligtvis inträffa: forte accidit, ut –; haec mihi grata acciderunt; aliquid mali illi accidit); contingere (= blifva ngn till del, vederfaras, inträffa med, lyckas ngn: contigit huic, id quod nescio an nemini, ut patriam a XXX tyrannis oppressam liberaret; men äfven: viro constanti contingere non potest, ut ulla intermissio fiat officii, C.); evenire (= aflöpa, få en utgång; vederfaras – ea quae nobis – aut prospera aut adversa eveniunt, C. de Off. I. § 30); usu venire; ingen vet, hvad h. kan quid fieri possit (futurum sit), nemo scit; hände hvad som h. vill (l. kan) quidquid acciderit –, utcunque erit –, quidquid erit –; detta h-de för 500 år sedan haec annis ante nostram aetatem quingentis facta, acta, gesta sunt; det h-r aldrig nunquam fiet l. erit; nunquam patiar fieri; det h-e mig en olycka incommode (mihi) cecidit, quod –; (det) kan h. fieri potest; fortasse; – forsitan (med konjunktiv); det kan h. den bäste nulli hoc non contingere potest; ngt h-r med en sak accidit, usu venit in re (in poēmatis, ut laudent imperiti ea, quae laudanda non sint, C.).
Kommentera
|