Sluta:
- I. intr.:
- 1. i lokal mening:
- a.
absol.: finem habere; (finis est alicujus rei);
desinere; deficere (tenent Danai, qua
deficit ignis, Vg.); här s-ar Germanien hic
finis Germaniae est (T.).
- b. s. med, i
ngt: desinere in rem l. re (desinit in
piscem mulier formosa superne, Hor.);
claudi, concludi, terminari alqa re.
- c.
särskildt om ord: s. med l. på = ändas på:
desinere; exire, excurrere, cadere (in
longam l. brevem syllabam, C., Qu.).
- d.
räkningen s-ar på en summa: summa
rationis l. summarum est (IV milium aeris –
4000 sestertier).
- e. s. till: coire
(vulnus); congruere, aptum esse (corpori
vestis).
- 2. i tiden:
- A. om saker: sluta och
slutas:
- a. absolut: desinere (bellum, Sa.;
imber, Ov.); peragi, perfici, ad finem
pervenire; finis fit, imponitur rei; dagen
s-ar sol, dies occĭdit; jfr Upphöra.
- b.
s. väl, illa o. dyl.: bonum, exoptatum,
prosperum, malum, tristem exitum habere;
bene, ex sententia, secus, male,
incommode cadere, cedere; prospere
succedere; res bene, feliciter, male evenit;
huru skall detta s. quorsus haec evenient l.
evadent?; jag fruktar, att det s-as icke väl
timeo, quorsus haec evadant (Ter.); så
s-de den dagen hic ejus diei finis fuit; så
slöts vårt samtal hic finis l. exitus
sermonis fuit.
- c. sluta l. slutas med ngt:
claudi, concludi alqa re (verbo claudi
sensum optimum est, Qu.; ludis
concludebatur celebritas); evadere, desinere in
alqd (in malum licentia, Ter.; börjas med
storm och s-s med väta a tempestate
incipere, in pluviam desinere); leken s-de
med träta ludus trepidum certamen
genuit, Hor. Ep. I. 19. 48; ludendi licentiā
elati in rixam delabuntur (jfr C. de Off.
I. 104), ad rixam vertuntur; brefvet s-de
med dessa ord ultima epistolae verba haec
fuerunt et cet.
- B. om personer:
- a. =
upphöra med ngt, (med) att göra ngt: desinere
alqd l. facere alqd; finem facere alicujus
rei; absistere, desistere a re; mittere,
omittere alqd (s. med din klagan mitte
querelam; desine, omitte queri.)
- b.
absolut = s. att tala: dicendi, loquendi
finem facere; orationem concludere;
perorare; conticescere (= tystna).
- c. = dö:
de l. ex vita excedere, discedere; (hic
exitus l. finis fuit alicujus; jfr Slut).
- d. s. med ngt = till slut göra l. säga ngt:
ad extremum facere l. dicere alqd;
(vitam, orationem) concludere alqa re,
verbis.
- 3. sluta till ngt (med pronominalt
objekt, äfven transit. något) af ngt:
conjecturam facere, alqd conjicere, conjectare,
conjecturā assequi, concludere, colligere
ex (någon gång de) alqa re; häraf kan man
s., att – ex hac re l. hinc (inde, unde)
concludi, colligi, confici, conjici,
conjectari, cogi, effici potest esse alqd (t. ex.
bonorum beatam vitam esse, C.); ex quo
efficitur, ut – (quidquid honestum sit,
idem sit utile, C.); ex quo intelligitur,
debet intelligi, intelligi par est l.
necesse est, facile intellectu est, esse alqd
(C. de N. D. II. 79; 153; de Legg. II.
11; de Fato 19: Tusc. III. 28); ex quo
exsistit l. nascitur, ut – (de Fato 18; de
Fin. V. 38); häraf kan man lätt s. ex quo
facilis est conjectura; s. till andra af sig
sjelf de aliis ex se conjecturam facere l.
judicare (C. Mur. c. 4); häraf kan man
intet s. ex hac re nihil conjici potest,
judicare non possis.
- II. tr.:
- 1. i lokal
mening:
- a. sluta, s. till: claudere (januam,
oculos); s. en krets orbem complere,
colligere, conjungere (T. Germ. 6); s. leden
ordines implere.
- b. = afsluta:
claudere, cogere (agmen).
- c. s. (omsluta) i
ngt: s. i sin famn, sina armar: (manibus)
amplecti, complecti, sinu fovere alqm;
s. ngn i bojor vinculis constringere, in
vincula conjicere alqm, vincula injicere
indere alicui.
- d. s. inne, ute: includere;
excludere; se Innesluta, Utesluta.
- 2. i
tid:
- a. = vara, utgöra slutet på ngt:
finire alqd; concludere alqd; finem,
(extremum) exitum rei esse; ett gästabud s-de
festen convivio concludebatur festum.
- b. = upphöra med ngt, bringa, föra ngt till
slut, fullborda finire (labores morte;
bellum, Cs.; finierat monitus, dictis tamen
ille repugnat, Ov.); absolvere (opus,
librum); perficere; conficere; ad finem l.
exitum perducere; finem facere alicujus
l. alicui rei, finem imponere alicui rei;
s. kriget bellum conficere, componere; s.
sina dagar diem supremum obire; obire;
(finire T.; defungi morte, temporibus
suis, l. absol. defungi, poet.; explere
mortalitatem, T.); ad finem vitae
pervenisse; så slöt han sina dagar hic illius (vitae)
exitus fuit; – s. ngt med ngt concludere
alqd alqa re (orationem versu); han s-de
sitt tal med en uppmaning till soldaterne –
extrema oratione milites hortatus est.
- 3. = ingå, afsluta förbindelse,
öfverenskommelse: jungere (amicitiam, affinitatem,
foedus cum alqo, L.; pacem, L., Vg.);
facere (foedus, inducias, pacem,
amicitiam cum alqo, inter se, C.); componere
(pacem, C. L.; foedus, Vg.); foedus
ferire, icere (högtidligen afsluta), L.; inire,
coire societatem (bolag, förbindelse,
förening) cum alqo (C.); pacisci (foedus); s.
öfverenskommelse, aftal med ngn rem,
rationem contrahere l. alqd contrahere cum
alqo (C. de Off. I. 3), pacisci cum alqo;
inter alqos convēnit (är öfverenskommelse
s-d), ut facerent alqd; s. köp (uppgöra
köpeaffär) rem transigere, negotium conficere.
|
|
|
|
Kommentera