Sluta:

  1. I. intr.:
    1. 1. i lokal mening:
      1. a. absol.: finem habere; (finis est alicujus rei); desinere; deficere (tenent Danai, qua deficit ignis, Vg.); här s-ar Germanien hic finis Germaniae est (T.).
      2. b. s. med, i ngt: desinere in rem l. re (desinit in piscem mulier formosa superne, Hor.); claudi, concludi, terminari alqa re.
      3. c. särskildt om ord: s. med l. på = ändas på: desinere; exire, excurrere, cadere (in longam l. brevem syllabam, C., Qu.).
      4. d. räkningen s-ar på en summa: summa rationis l. summarum est (IV milium aeris – 4000 sestertier).
      5. e. s. till: coire (vulnus); congruere, aptum esse (corpori vestis).
    2. 2. i tiden:
      1. A. om saker: sluta och slutas:
        1. a. absolut: desinere (bellum, Sa.; imber, Ov.); peragi, perfici, ad finem pervenire; finis fit, imponitur rei; dagen s-ar sol, dies occĭdit; jfr Upphöra.
        2. b. s. väl, illa o. dyl.: bonum, exoptatum, prosperum, malum, tristem exitum habere; bene, ex sententia, secus, male, incommode cadere, cedere; prospere succedere; res bene, feliciter, male evenit; huru skall detta s. quorsus haec evenient l. evadent?; jag fruktar, att det s-as icke väl timeo, quorsus haec evadant (Ter.); så s-de den dagen hic ejus diei finis fuit; så slöts vårt samtal hic finis l. exitus sermonis fuit.
        3. c. sluta l. slutas med ngt: claudi, concludi alqa re (verbo claudi sensum optimum est, Qu.; ludis concludebatur celebritas); evadere, desinere in alqd (in malum licentia, Ter.; börjas med storm och s-s med väta a tempestate incipere, in pluviam desinere); leken s-de med träta ludus trepidum certamen genuit, Hor. Ep. I. 19. 48; ludendi licentiā elati in rixam delabuntur (jfr C. de Off. I. 104), ad rixam vertuntur; brefvet s-de med dessa ord ultima epistolae verba haec fuerunt et cet.
      2. B. om personer:
        1. a. = upphöra med ngt, (med) att göra ngt: desinere alqd l. facere alqd; finem facere alicujus rei; absistere, desistere a re; mittere, omittere alqd (s. med din klagan mitte querelam; desine, omitte queri.)
        2. b. absolut = s. att tala: dicendi, loquendi finem facere; orationem concludere; perorare; conticescere (= tystna).
        3. c. = dö: de l. ex vita excedere, discedere; (hic exitus l. finis fuit alicujus; jfr Slut).
        4. d. s. med ngt = till slut göra l. säga ngt: ad extremum facere l. dicere alqd; (vitam, orationem) concludere alqa re, verbis.
    3. 3. sluta till ngt (med pronominalt objekt, äfven transit. något) af ngt: conjecturam facere, alqd conjicere, conjectare, conjecturā assequi, concludere, colligere ex (någon gång de) alqa re; häraf kan man s., att – ex hac re l. hinc (inde, unde) concludi, colligi, confici, conjici, conjectari, cogi, effici potest esse alqd (t. ex. bonorum beatam vitam esse, C.); ex quo efficitur, ut – (quidquid honestum sit, idem sit utile, C.); ex quo intelligitur, debet intelligi, intelligi par est l. necesse est, facile intellectu est, esse alqd (C. de N. D. II. 79; 153; de Legg. II. 11; de Fato 19: Tusc. III. 28); ex quo exsistit l. nascitur, ut – (de Fato 18; de Fin. V. 38); häraf kan man lätt s. ex quo facilis est conjectura; s. till andra af sig sjelf de aliis ex se conjecturam facere l. judicare (C. Mur. c. 4); häraf kan man intet s. ex hac re nihil conjici potest, judicare non possis.
  2. II. tr.:
    1. 1. i lokal mening:
      1. a. sluta, s. till: claudere (januam, oculos); s. en krets orbem complere, colligere, conjungere (T. Germ. 6); s. leden ordines implere.
      2. b. = afsluta: claudere, cogere (agmen).
      3. c. s. (omsluta) i ngt: s. i sin famn, sina armar: (manibus) amplecti, complecti, sinu fovere alqm; s. ngn i bojor vinculis constringere, in vincula conjicere alqm, vincula injicere indere alicui.
      4. d. s. inne, ute: includere; excludere; se Innesluta, Utesluta.
    2. 2. i tid:
      1. a. = vara, utgöra slutet på ngt: finire alqd; concludere alqd; finem, (extremum) exitum rei esse; ett gästabud s-de festen convivio concludebatur festum.
      2. b. = upphöra med ngt, bringa, föra ngt till slut, fullborda finire (labores morte; bellum, Cs.; finierat monitus, dictis tamen ille repugnat, Ov.); absolvere (opus, librum); perficere; conficere; ad finem l. exitum perducere; finem facere alicujus l. alicui rei, finem imponere alicui rei; s. kriget bellum conficere, componere; s. sina dagar diem supremum obire; obire; (finire T.; defungi morte, temporibus suis, l. absol. defungi, poet.; explere mortalitatem, T.); ad finem vitae pervenisse; så slöt han sina dagar hic illius (vitae) exitus fuit; – s. ngt med ngt concludere alqd alqa re (orationem versu); han s-de sitt tal med en uppmaning till soldaterne – extrema oratione milites hortatus est.
    3. 3. = ingå, afsluta förbindelse, öfverenskommelse: jungere (amicitiam, affinitatem, foedus cum alqo, L.; pacem, L., Vg.); facere (foedus, inducias, pacem, amicitiam cum alqo, inter se, C.); componere (pacem, C. L.; foedus, Vg.); foedus ferire, icere (högtidligen afsluta), L.; inire, coire societatem (bolag, förbindelse, förening) cum alqo (C.); pacisci (foedus); s. öfverenskommelse, aftal med ngn rem, rationem contrahere l. alqd contrahere cum alqo (C. de Off. I. 3), pacisci cum alqo; inter alqos convēnit (är öfverenskommelse s-d), ut facerent alqd; s. köp (uppgöra köpeaffär) rem transigere, negotium conficere.
  1. (Kommentera) Kommentera
 Donera Bitcoins! Bitcoin-adress: bc1qrjh4udzaukdh3r844d7chp7pxy0kd2znl2ua9f