Anfalla:

  1. 1. om konkreta subjekt: petere, appetere alqm (ferro, ignominiis); incurrere, invadere, irruere in alqm; aggredi, adoriri, lacessere alqm (jurgio, gladio, bello); impetum facere in alqm; incessere alqm (jaculis, dictis); insequi, insectari, vexare alqm (maledictis, contumelia); invehi in alqm (aspere, vehementer verbis); temptare (alqm accusatione, bello); särskildt: anfalla med krig: bellum inferre, ultro inferre alicui; oppugnare (urbem); impugnare (alqm).
  2. 2. med abstrakta subjekt såsom sjukdom l. lidelse: temptare aliquem; han anfölls af smärtor doloribus temptatus est, correptus est; af raseri furor incessit ei (C.), furor eum invasit (Cs., Sa.); han anfölls af hemlängtan desiderio domum redeundi (l. patriae) captus est; jfr Betaga, Gripa, Påkomma.
  1. (Kommentera) Kommentera
Ordboken drivs helt ideellt. Donera valfri summa med Payson!