Anfalla:
- 1. om konkreta subjekt: petere,
appetere alqm (ferro, ignominiis);
incurrere, invadere, irruere in alqm; aggredi,
adoriri, lacessere alqm (jurgio, gladio,
bello); impetum facere in alqm; incessere
alqm (jaculis, dictis); insequi, insectari,
vexare alqm (maledictis, contumelia);
invehi in alqm (aspere, vehementer
verbis); temptare (alqm accusatione, bello);
särskildt: anfalla med krig: bellum inferre,
ultro inferre alicui; oppugnare (urbem);
impugnare (alqm).
- 2. med abstrakta
subjekt såsom sjukdom l. lidelse: temptare
aliquem; han anfölls af smärtor doloribus
temptatus est, correptus est; af raseri
furor incessit ei (C.), furor eum invasit
(Cs., Sa.); han anfölls af hemlängtan
desiderio domum redeundi (l. patriae)
captus est; jfr Betaga, Gripa, Påkomma.