Fog, oböjl.:
- 1. = skäl, grundad anledning:
jus; justa causa; du har fog att klaga est,
quod l. cur querare; tibi causa est, cur
querare (C. de Or. II. 376); med fog jure
(meo, tuo, suo, nostro, vestro jure); det
kan med fog begäras tantum posci patitur
aequitas, aequum est.
- 2. = foglighet,
goda lämpor: aequo et bono; cum
aequitate; moderate, temperate; med fog
kommer man längst melius aequius.