Tro, v.:
- 1. = sätta tro till: credere,
fidem habere; (confidere, fidere); tro mig
mihi crede, crede mihi (i den förra
ställningen ligger helt naturl. tonvigten på mihi);
tro ngns ord l. ngn på hans ord, löften
verbis, promissis alicujus credere, fidem
habere; må man tro mina ord verbis meis
fides esto; tro på Gud, så är du trygg Deo
confide et tutus eris; om man kan tro
ryktet si famae credere licet – (si qua fides
famae est –); om man får tro Homerus,
voro Grekerne talrikare än Troerne si
Homero credimus – l. Graecorum, ut
Homerus auctor est – l. Homerus auctor est
Graecorum multo majorem quam
Trojanorum numerum fuisse; tro ej hopen noli
multitudini credere (Ps. Sat. 6); jag tror
ej böljans falska lopp fallaci mari non credo
(me committo; jfr Vg. nimium ne crede
colori).
- 2. tro ngn väl, illa: bene, male
existimare, sentire de alqo; multum, non
multum tribuere alicui; magnam de
alicujus facultate opinionem habere;
confidere alicui, diffidere alicui, desperare de
alqo; suspectum habere alqm.
- 3. tro
ngt = hålla för sant: credere, putare,
existimare alqd esse; tro på en Gud (= Guds
tillvaro) credere, putare Deum esse; tro
på sanningen af ngt credere alqd verum
esse; tro på ett lif efter detta credere
animos post mortem permanere, ad mortuos
alqd pertinere; tro på spöken vagari
animas mortuorum credere (esse aliquos
Manes et subterranea regna – nec pueri
credunt, Juv.); – tro sig förstå ngt sibi videri
intelligere alqd; hvem skulle trott, tro, man
skulle trott, tro quis crederet? quis
credat?; crederes, credas.
- 4. tro ngn om
ngt: alqd de alqo suspicari, sperare, ab
alqo timere, metuere; credere alqm alqd
fecisse, facere posse; tro Gud om godt
optima spera a Deo; Deo confide!; jag
t-de honom ej om så mycket tantam in eo
esse facultatem non credebam; ett sådant
brott hade jag aldrig t-t honom om tantum
hunc sceleris admissurum non credebam
(sperabam; tantamne in illo esse
improbitatem!).
|
|
|