Stadga, v.:
- 1. = göra stadig; befästa:
stabilire; firmare; confirmare;
constituere; corroborare; roborare (C. de Off. I.
112); s. sin makt opes suas stabilire,
confirmare (imperio omnium gentium
constituto, C. de Or. I. 14); s. rikets
författning formam rei publicae firmare,
stabilire (pax otium confirmavit, C. l. c.);
motgången har s-t l. gifvit stadga åt hans
karakter res adversae animum (l. mores)
ejus corroboraverunt, moribus
gravitatem, firmitatem addiderunt (jfr Hor. Sat.
I. 4. 3 simul ac duraverit aetas membra
animumque tuum, nabis sine cortice); s.
ngns mening, beslut animum alicujus certo
consilio, sententiam alicujus confirmare,
firmare (Hor. Carm. III. 5. 45); s. sitt
beslut pro certo decernere l. sibi
proponere; hafva s-t sitt beslut certum, statutum
ac deliberatum habere, quid faciat;
(certum mihi est facere); jfr Stadga sig,
Stadgad.
- 2. = bestämma, förordna: sancire
(homo, populus, lex); sciscere (plebs;
populus); jubere (populus; lex);
decernere (lex naturae decernit, ut ab
homine inutili ad sapientem virum
transferantur res necessariae, C. de Off. III. 31;
rex; senatus); constituere (aequitatem,
C.); cavere (testamento, in lege); s. den
lag, att – legem sancire ut l. ne (C. de
Am. 40), legem constituere (C. de Off. II.
41); lagen s-r, att, att icke lex jubet, vetat
fieri alqd (lex peregrinum vetat in
murum ascendere, C. de Or. II. 100); det
är i lag s-dt lege sanctum est, ut.
|
|
|
|
Kommentera