Fly:
- I. intr.:
- 1. absolut:
- a. i allm.: fugere
(hostes, nubes, tempus).
- b. om
personer: fugae se dare, in fugam se
conjicere; se proripere; ruere; fugā abire; fly
med skölden bortkastad fugere abjecto scuto;
slafven flyr servus profugit, aufugit; fly
ur fängelset ex vinculis, e carcere fugere,
profugere; e custodia evadere, custodibus
se subducere; bättre fly än illa fäkta
fugere quam caedi satius est (mater timidi
non solet flere, N.); hvart skall jag fly quo
fugiam?
- c. om andra subjekt: dimman flyr
nebula sole dispergitur; tiden flyr
tempus fugit (optima quaeque dies – prima
fugit, Vg.), labitur; (fugaces labuntur
anni, Hor.; Janus – anni tacite labentis
origo; tempora labuntur tacitisque
senescimus annis, Ov.); abit (abiit tempus
illud, C.); occidit lux; skönheten flyr abit,
fugit venustas.
- 2. tillsamman med
adverb eller prepositioner:
- a. fly bort:
aufugere; fugā se proripere.
- b. fly från ngn,
från striden o. d.: effugere alqm;
profugere (rymma) ab alqo, domo; elabi e
manibus alicujus, e proelio; fugā relinquere
alqm.
- c. fly för ngn, för ngns blickar,
ngns hot o. d.: fugere alqm; non ferre
oculos, minas alicujus.
- d. fly till ngn, till
en fristad: confugere, perfugere, profugere
ad alqm, alqo; fugā petere locum.
- e.
fly tillbaka: refugere.
- f. fly undan:
refugere; fugā salutem quaerere; suffugere.
- II. tr.: fly ngn l. ngt: fugere, vitare
(hominem, vitia); refugere, declinare
(periculum); abhorrere (a re); fly ngns åsyn,
umgänge, samtal fugere, vitare, odisse
conspectum, usum, sermonem alicujus.
|
|
|