Öfva:

  1. 1. = utöfva:
    1. a. ö., idka en konst, ett yrke exercere, colere (quam scit uterque libens, censebo, exerceat artem, Hor.; artes in omni vita cultae, cum diu multumque vixeris, mirificos ferunt fructus, C.).
    2. b. ö. en dygd, en egenskap: colere (virtutem); adhibere, uti (a. saevitiam, ut herus in famulos, C.; posse liberalitate uti, non fraudantem se patrimonio, id.); ö. storartad gästfrihet multos hospites domum suam recipere; ö. veld ambitiose agere.
  2. 2. = uppöfva, sysselsätta: exercere (milites; equos; vires, vocem, memoriam, C. de Or. I. 149, 157); excolere (facultatem); fingere (utbilda); subigere; acuere, exacuere (= skärpa – mentem, ingenium); expolire, perpolire.
  1. (Kommentera) Kommentera
 Ordboken drivs helt ideellt. Donera valfri summa med Payson!