Veta:
- 1. i allm. (med ack.-obj. l.
objektssats): scire; nosse, tenere, cognitum
habere alqd; få v. ngt cognoscere, comperire,
resciscere, discere, audire (accipere) alqd;
certiorem fieri de re l. alicujus rei; v. af
säker hand (sagesman) certo auctore
comperisse alqd; jag vet väl satis l. probe
scio; haud ignoro; non me fugit, fallit
alqd esse; med visshet v. pro certo scire,
exploratum habere alqd; tro sig v. sibi
videri scire alqd; så vidt l. det jag vet
quod ego sciam; v. mycket multa scire,
m. tenere, m. didicisse; v. allt omnia
scire, tenere; v. besked, reda, se dessa ord;
icke v. nescire; ignorare; jag vet ej hvem
l. hvad nescio quis, quid –; icke v. sig råd
nescire, quid agat, quo confugiat; rem
expedire non posse; jfr Råd 2; låta ngn
v. ngt certiorem facere alqm de re;
dicere, nuntiare, aperire alqd alicui; ofta i
hotande mening denuntiare alicui; icke låta
ngn v. celare alqd alqm; vet att –, du skall
v., att – scito –; huru vet du det qui scis?;
unde l. a quo hoc audivisti?; man kan väl
v. scias, satis apparet –; hvem vet, hvem
kan v. quis scit, sciat? (quis scit, an
adjiciant hodiernae tempora summae
crastina Di superi?, Hor.); vet du hvad quid
ais? scin?; den du vet ille, quem nosti;
icke v. om nescire, num, om icke an (i de
bäste prosaisternes språkbruk – nescio, an
nihil melius sit i. e. jag tror det vara det
förnämsta).
- 2. med infinitiv: v., förstå
att göra ngt: scire, posse, callere (facere
alqd); v. att skilja (v. skilnad) på svart och
hvitt alba et atra discernere posse; v.
att skicka sig efter tiden temporibus callide
servire; v. att finna sig, att skicka sig
praesenti animo uti; hominibus uti posse; v.
att beherska sig sibi l. animo moderari,
temperare posse.
- 3. v. af –:
- a. i allm.:
scire; v. af ingen ting nihil audivisse;
omnium rerum l. omnis rei ignarum esse;
v. af intet svek omnis fraudis expertem
esse; han tycktes ej v. deraf rem plane
ignorare, p. non sentire videbatur; jag
vet af ingen man nulla mihi cum viro
notitia fuit.
- b. icke vilja v. af ngt nolle,
non pati alqd (pacem nolle); – af ngn
nihil sibi cum altero commune esse velle;
jag vill ej v. af er nihil mihi vobiscum!
- 4. v. med sig: alicujus rei, l. se fecisse
alqd, sibi conscium esse.
- 5. v. om
ngt scire, cognitum habere alqd; v. om
ingenting nihil audivisse, accepisse; v.
ngt om ngn alqd scire, audivisse,
comperisse de alqo; jag vet intet ondt om
honom nihil ego de illo audivi, quod
secus sit.
- 6. v. till sig: apud se esse;
han vet ej till sig nihil sentit (quid mihi
morsus avium nocere poterunt nihil
sentienti?, C.), mens ei non constat.
|
|
|
|
Kommentera