II. Tunga:
- 1. kroppsdel, meton. =
talförmåga, tungomål lingua; räcka ut t-n
linguam exserere; skära t-n ur munnen på
ngn linguam excidere alicui; ledig t.
lingua volubilis, incitata, soluta, expedita;
linguae solutio, oris volubilitas; bunden
t. lingua impedita; hafva ngt på t-n in
ore habere alqd; lossa ngns t. vocem
elicere alicui; lossa sin t-s band silentium
rumpere; svensk t. lingua suecana; tala
med svensk t. suetice loqui; lingua
suecana uti; en hal, slipprig t. ambigua,
perfida l.; lös, giftig, ond t. linguae
petulantia, intemperantia; verborum acerbitas.
- 2. t. på vågen: examen.
Kommentera