Rätt, adv.:

  1. 1. = rakt (på danska: lige):
    1. a. i eg. mening: rectā; recte; recto itinere; ad lineam; e regione; fara, gå r. upp, ned, fram ferri recte l. ad lineam sursum, deorsum (C. de Fin. I. § 18–20); recte l. in rectum (Tac., Ov.) procedere; se ngn r. i ansigtet rectis oculis alqm (os alicujus) aspicere; se r. ned oculos (vultum) humi defigere, defixos tenere; slå ngn r. i ansigtet adversum os alicujus verberare.
    2. b. i oeg. mening:
      1. α. r. fram, rätt ut: directo (arma petivit Tarpeja, L. I. 23); aperte; simpliciter, sine ambagibus; (missis a-bus); sine fuco et fallaciis; säga sin mening r. fram aperte, quid sentiat, eloqui l. pronuntiare; vara r. fram, en rättframs man simplicem et apertum (veritatis cultorem, fraudis inimicum) esse, C. de Off. I. § 109; rectum, candidum (Hor.) esse.
      2. β. r. och slätt: simpliciter; plane; r. och slätt en fåne plane fatuus; en medborgare r. och slätt unus de multis, unus de civium (togatorum) numero (C. de Off. I. § 109; de Or. I. § 111; jfr ibdm § 132: unus paterfamilias).
      3. γ. = just: r. som jag kom eo ipso tempore (l. momento temporis), cum veniebam; r. nu (= om en liten stund): mox.
  2. 2. = rigtigt, tillbörligt: a. i allm.: recte (facere, agere, sentire, judicare – göra, döma rätt); juste (rättvist); r. så recte tu quidem; bene et praeclare (C. de Or. III. § 101); macte virtute! (C. Tusc. I. § 40); det var r. gjordt af dig recte fecisti; det var r. gjordt af dig, att du teg recte tacuisti; träffa r. metam tangere.
  3. 3. = rigtigt, sannskyldigt, ganska, temligen: vere; sane; satis: jag är r. en slyngel sum vere verbero, Pt.; en r. gammal bok liber sane l. admodum vetus; liber vetustior; det var r. ledsamt sane molestum est; sane doleo; icke r. klok non satis sanus l. sanae mentis; r. bra non malus; satis bonus.
  1. (Kommentera) Kommentera
Ordboken drivs helt ideellt. Donera valfri summa med Payson!