II. Lura:
- 1. intr.: lura, lura på ngt l. ngn
subsidere et exspectare alqm; insidiari
(alicui; tempori = på ngn, på tillfälle);
imminere (fortunis, occasioni, in
fortunas alicujus, in occasionem = på ngns
förmögenhet, på tillfället; imminebat
Nicanor Piraeeo, N.); aucupari alqd (Sullae
tempora – obevakade ögonblick –
aucupantur omnes, ut moliantur alqd, C.);
captare (alqm, C.); inhiare alicui rei.
- 2. l.
ut ngt af ngn: insidiando l. speculando
assequi (ab alqo) alqd (C. de Or. I. 136);
investigare, eruere alqd.
- 3. l. ngt af
ngn, ifrån ngn: elicere alicui alqd (=
lura, locka en hemlighet af ngn); dolis
eripere, extorquere alicui alqd; fraudare alqm
re.
- 4. l. ngn:
- a. absolut: fallere,
ludere, decipere alqm.
- b. l. ngn på ngt:
fraudare, defraudare alqm alqa re.