Lewis & Short

fervĕ-făcĭo, fēci, factum, 3 (in tmesi: postea ferve bene facito, Cato, R. R. 157, 9), v. a. [ferveo + facio], to cause to boil, to make hot, to heat, boil, melt: eodem addito et oleum, postea fervefacito, Cato, R. R. 156, 5: muriam, Cels. 4, 24: patinae sese fervefaciunt, Plaut. Ps. 3, 2, 44.
In part. perf.: pix fervefacta, melted pitch, Caes. B. G. 7. 22 fin.; cf.: fervefacta jacula, id. ib. 5, 43, 1: vinum, Plin. 20, 3, 8, § 16.