II. Hopp: spes; godt, gladt, visst h. bona, laeta, magna, (fida, Vg.), certa spes; en stråle af h., litet, svagt h. specula, spes exigua; infirma, dubia, obscura, incerta spes; levis aura spei; löst, tomt, falskt levis, vana, inanis spes; vårt sista, enda h. spes reliqua nostra; quae una spes est l. restat; ingifva ngn h. spem facere, dare, afferre, praebere, ostendere alicui; fatta h. spem capere, nancisci, in spem venire (fore alqd); hysa h. spem habere, sperare; hafva h. habere, quod speret (C.); göra sig det h., lefva i det h., att magna spes tenet alqm (– magna spes me tenet, bene mihi evenire, quod mittar ad mortem, C.); jag smickrar mig med h-t, att – sperare mihi videor (– fore, ut –); spe ducor; specula oblector (C.); göra sig ett falskt, dåraktigt h. falso, insipienter sperare; vana spe foveri (ludi); göra ngt i hopp om ngt l. att – spe alicujus rei (spe finis dura ferentem, Hor.), in spem (muniebant in spem futurae multitudinis, L.); sperans (domum revertit, sperans impendentem tempestatem gratiā averti posse); bygga sitt h. på ngt, ngn spem ponere, collocare (positam habere) in alqo, in alqa re; betaga ngn h-t spem adimere, incidere alicui; svika ngns h. spem alicujus destituere, fallere; h-t sviker, kommer på skam spes fallit, deficit alqm; spe dejicitur, depellitur aliquis; spes fallitur; det finnes intet h. mera nulla (jam) spes est; det finnes ännu h. etiamnunc spes est; (quod speres, habes); nondum omnis spes praecisa, incisa est; för mig finnes intet h. ego, quod sperem, nihil habeo; låta h-t fara spem (omnem) ponere, abjicere, deponere, (mittere); desperare; – gifva h. (godt h.) om sig spem afferre (C. de Am. § 68); göra sig godt h. om ngn bene (magna) sperare de alqo; h-t går i fullbordan spes l. id, quod quis speravit, evenit; h-t har ej förverkligats eller blifvit verklighet praeter spem (contra quam quis speravit) res evenit; trösta sig, hugnas af hoppet – spe se consolari, spe recreari.
Kommentera
|