Vagga, f.: eg. cunae, cunabula; oeg. cunabula, incunabula; ligga i v-n och skrika in cunis vagire (C. de Sen. § 83); v-n går cunae agitantur; ej skona barnet i v-n a nulla aetate abstinere (jfr L. XXIV. 26); omnes ad internecionem delere; promiscam omnium aetatum caedem edere; från v-n till grafven a primo ortu usque ad extremam mortem; besöka den plats, der ens v. stod ad incunabula sua venire (jfr C. Att. II. 15. 3); blifva konsul redan i v-n (non) in cunabulis (sed in campo) consules sunt facti (C. Leg. Agr. 11. 37. 100); vara i sin v. (om en vetenskap l. konst) in incunabulis esse; Athen, som var talarekonstens v. Athenae, qua in urbe primum se orator extulit (C. Brut. VII. 26).
Kommentera
|