Uttala:
- 1. ljud, ord ss.
sådana: appellare (literas, nomen, C.);
pronuntiare (literam, Qu.; oftast = framsäga,
deklamera – summa voce multos versus uno
spiritu, C. de Or. I. 261); dicere
(Demosthenes ita balbus erat, ut ejus artis, cui
studeret, primam literam non posset
dicere, l. c. 260); u. latin rigtigt, rent latinos
sonos recte, eleganter reddere, appellare,
efferre; (latina lingua optime uti, C. de
Off. I. 133); u. en bokstaf bredt, otydligt, med
tillgjord tydlighet literam latissime,
latissimam dicere (C. de Or. III. 46); literas
tollere (l. c.), opprimere, obscurare;
exprimere (de Off. l. c.); u. en stafvelse lång,
kort, med akut, med gravis syllabam
producere, corripere, acuere, ponere; u. ord
i ett sammanhang verba continuare,
perpetuare; u. högtidliga ord, formulär certa,
sollennia verba effari, nuncupare.
- 2. =
(med l. i ord) uttala tankar, känslor: eloqui;
enuntiare; dicere; efferre (effert animi
sensus interprete lingua, Hor.);
exprimere dicendo (sensa, C. de Or. I. § 32);
aperire (sensus suos); u. sina önskningar,
meningar quid optet, sentiat, dicere,
eloqui, significare; det kan ej u-s, jag kan
knappt u. dici non potest, vix queo
dicere; u. hvad man länge förtegat quod diu
reticuit, tacuit, enuntiare (l. c. I. 119);
u. välvilja, aktning för ngn benevole,
honorifice dicere de alqo; (dicere se)
favere, magni facere.
|
|
|
|
Kommentera