Storma:

  1. 1. intr.:
    1. a. eg.: saevire; furere; bacchari; det s-r ute ventus, tempestas saevit, furit; magnus ventus est; hafvet s-r mare saevit, hiemat (Hor. Sat. II. 2. 17).
    2. b. om personer: saevire (in – mot – alqm); furere (rasa); tumultuari, strepere (stoja); s. fram procurrere, proruere; s. mot ngn irruere in alqm; s. på sin helsa viribus corporis haud parcere.
  2. 2. tr.: s. en stad, fästning vi aggredi, oppugnare castellum, urbem; totis viribus impetum facere, in muros succedere; ad muros ruere (Vg. Aen. II. 440 ff.).
  1. (Kommentera) Kommentera
 Ordboken drivs helt ideellt. Donera valfri summa med Payson!