Spara:
- 1. = vara sparsam, spara på ngt
(sparsamt l. skonsamt bruka, hushålla med):
parcere (pecuniae, sumptibus, viribus,
labori); s. i hushållningen parce sumptus
facere; parcum esse; rem familiarem
parce tueri; ad rem familiarem attentum
esse; icke kunna s. prodige sumptus
facere; non posse rem suam tueri; s. sig, sin
helsa viribus (voci), valetudini parcere,
consulere; (molliter se curare; curare ut
valeat); s. sina soldater militibus, viribus,
vitae, saluti militum parcere, consulere;
milites mollius, indulgentius habere;
intet s-des för hans uppfostran ut bene
educaretur, nulli rei (neque impensae neque
labori) parcebatur; icke s. mödan labori
non parcere; nullum laborem defugere;
jag har ej s-t mödan meus labor, mea
industria non defuit (ut res conficeretur);
plurimum in hac re laboris operaeque
posui, consumpsi; ej s. ngt medel nihil
intemptatum relinquere; omnia experiri,
ad omnia descendere; ej s. berömmet haud
parce, haud maligne (Hor.), effuse, pleno
ore laudare; spar dina böner l. tårar
precibus, lacrimis uti noli; noli precari; s.
gisslet och bruka tömmarne bättre parce,
puer, stimulis et fortius utere loris (Ov.);
det besväret hade du kunnat s. dig isto
labore supersedere potuisti; (operam
perdidisti).
- 2. = förvara, gömma
(reservera) till annan tid l. annat ändamål:
servare (aliis temporibus se, C.; se ad
majora, L.; vos rebus servate secundis, Vg.);
reservare (vitam suam ad reipublicae
tempora, legiones ad alterius periculum
r. et retinere C., Cs.); reponere (hiemi,
ad hiemem alqd, Vg, Qu.); condere;
differre (= uppskjuta).
- 3. s. i hop,
tillsammans: parcere, comparcere alqd (Pt., Ter.,
Vg.); parsimoniā parare (parĕre),
colligere; en s-d styfver pecuniola parsimoniā
parta, pec. reposita.
|
|
|
|
Kommentera