Sist, adj., adv. (jfr Senast): postremus, extremus; ultimus (mera poet.); novissimus, supremus, summus (dessa tre ord blott om saker); vara bland de s-e (= efterste) in postremis esse; komma s. postremum venire; för s-e gången postremum (veni in curiam, ut viderem vestigium illud, in quo Crassus postremum constitisset, C. de Or. III. § 6; per domos vagabantur ultimum illud visuri, L.; jfr Lat. Lex.); detta var Romuli s-a bragd i detta lifvet hoc Romulo ultimum fere humanorum operum fuit (L.); Roms s-e konung extremus rex Romanorum; (rex ultimus ille bonorum, Juv.); ngns s-e dag supremus dies vitae; idem dies, quo quis excessit e vita; s-e delen af sommaren summa aestas (C.); visa ngn den s-a tjensten suprema, supremum honorem solvere alicui; på sistone ad extremum; novissimo tempore.
Kommentera
|