Passa:
- I. tr.:
- a. = afpassa, p. ngt efter
l. på ngt: aptare, accommodare alqd ad
rem l. alicui rei (vestem corpori, ad
corpus).
- b. = sköta, vårda: curare
(aegrum); tueri, servare (domum).
- II. intr.:
- 1. om saker:
- a. i yttre men.: passa, passa in
convenire, congruere; aptum esse;
svärdet p-r i skidan – convenit in vaginam
(Pt.); klädningen p-r honom corpori apta
est, ad corpus convenit vestis; bene
sedet (Qu.).
- b. = anstå, höfvas: aptum
esse, convenire alicui; decere alqm; det
p-r dig ej att skämta te non decet jocari.
- c. p. tillsammans: inter se congruere,
convenire, consentire.
- d. p. in på ngn:
in l. ad alqm convenire; cadere in alqm;
transferri posse ad l. in alqm.
- 2. om
personer:
- a. p. till l. för ngt: aptum,
habilem esse (ad rem militarem till krigare;
a natura habere adjumenta belli gerendi;
ad rem militarem eum fert natura sua);
de p. för hvarandra inter se conveniunt,
congruunt, consentiunt eorum naturae l.
mores.
- b. p. på ngt: servare, observare
(alqd, quid fiat); pass på serva!; p. (= lura)
på ngn observare alqm; p. på medan ngn
sofver observare (tempus), dum dormitet
aliquis; p. på tiden tempus servare,
observare, obire; p. på tillfälle tempus (rei
gerendae) observare, speculari; tempore
capto facere alqd.
- c. p. upp, p. upp på
ngn: ministrare (ad cenam l. mensam)
alicui (C. Tusc. V. § 61).
|
|
|