Lewis & Short

tector, ōris, m. [tego], one that overlays walls with plaster, stucco, etc., a plasterer, pargeter: villa tua, quam neque pictor neque tector vidit umquam, Varr. R. R. 3, 2, 9; Cic. Planc. 25, 62; Front. Aquaed. 117; Vitr. 7, 3 fin.; Tert. Idol. 8; Inscr. Orell. 4288; 4803.