Fylla, v. tr.:

  1. 1. i yttre men.:
    1. a. fylla, f. med ngt: implere, complere, explere, replere alqd alqa re; opplere (f. så att rummet, öppningen tillfylles); refercire, differcire, distendere, stipare (fullstoppa, -packa med ngt).
    2. b. f. igen, till: opplere, replere.
    3. c. f. i, på: infundere, ingerere (alqd lagenae, acervo); addere.
  2. 2. oeg.:
    1. a. i allm.: f. ett mått l. antal; f. i, hvad som brister: complere (summam); explere (numero cohortes; quod deest, explere f. bristen); supplere (numerum, legiones); måttet af hans olyckor var ännu icke fyldt nondum omnes exhauserat, exantlaverat labores, aerumnas.
    2. b. f. år: (annos LX) complere, conficere, (implere, Hor.); absolut: jag f-r år i dag hic meus est natalis.
    3. c. i oeg. uttryck för fullgöra: f. sin plats: munus, partes suas explere, sustinere, tueri; f. ngns plats partes alicujus suscipere, explere, sustinere (posse); vicem alicujus, locum alicujus supplere (Pn., Sen.); excipere alqm; ingen kan f. hans plats quem locum ille vacuum reliquit, eum nemo explere poterit; quod ejus decessu damnum fecimus, id sarciri nullius diligentiā poterit; ei digne succedere nemo potest; f. sin pligt (Runeberg), sitt värf officium, munus explere (C. de Am. § 67); muneri satisfacere; officio perfungi.
    4. d. = tillfredsställa: explere (cupiditatem explevisse ”fylt sin själs begär”); satiare.
  1. (Kommentera) Kommentera
 Donera Bitcoins! Bitcoin-adress: bc1qrjh4udzaukdh3r844d7chp7pxy0kd2znl2ua9f