Fylla, v. tr.:
- 1. i yttre men.:
- a. fylla, f.
med ngt: implere, complere, explere,
replere alqd alqa re; opplere (f. så att
rummet, öppningen tillfylles); refercire,
differcire, distendere, stipare (fullstoppa, -packa
med ngt).
- b. f. igen, till: opplere,
replere.
- c. f. i, på: infundere, ingerere
(alqd lagenae, acervo); addere.
- 2. oeg.:
- a. i allm.: f. ett mått l. antal; f. i, hvad
som brister: complere (summam); explere
(numero cohortes; quod deest, explere
f. bristen); supplere (numerum, legiones);
måttet af hans olyckor var ännu icke fyldt
nondum omnes exhauserat, exantlaverat
labores, aerumnas.
- b. f. år: (annos LX)
complere, conficere, (implere, Hor.);
absolut: jag f-r år i dag hic meus est
natalis.
- c. i oeg. uttryck för fullgöra: f. sin
plats: munus, partes suas explere,
sustinere, tueri; f. ngns plats partes alicujus
suscipere, explere, sustinere (posse);
vicem alicujus, locum alicujus supplere (Pn.,
Sen.); excipere alqm; ingen kan f. hans
plats quem locum ille vacuum reliquit,
eum nemo explere poterit; quod ejus
decessu damnum fecimus, id sarciri nullius
diligentiā poterit; ei digne succedere
nemo potest; f. sin pligt (Runeberg), sitt värf
officium, munus explere (C. de Am. § 67);
muneri satisfacere; officio perfungi.
- d.
= tillfredsställa: explere (cupiditatem
explevisse ”fylt sin själs begär”); satiare.
|
|
|
|
Kommentera