Dragningskraft: vis alliciendi, ad se trahendi, (venustas, suavitas); han besitter en stor d. summa est in eo commendatio (oris, sermonis, morum – i sitt ansigte, sitt tal, sitt sätt); utöfva d. på ngn ad se attrahere (C. de Am. § 28), allicere alqm (captum suavitate, venustate), tenere alqm (jfr nihil est, quod ad se tam attrahat, nihil est rapacius naturā, C. de Am. § 50); det goda utöfvar l. har på oss en ovilkorlig d. ad honestatem ipsā naturā rapimur, ducimur, trahimur; omnis virtus nos ad se trahit, allicit (C. de Off. I. § 56), sui appetentes facit.