Tugga, v.: mandere; manducare; dentibus frangere, conficere (cibum, L. II. 32. I0); t. om ruminare; oeg. = eandem cantilenam canere; eadem usque decantare.

  1. (Kommentera) Kommentera
 Ordboken drivs helt ideellt. Donera valfri summa med Payson!