Rättvisa, f.:
- 1. i allm.: justitia (jfr C.
de Off. I. § 20. 31); aequitas (= naturlig
billighet); en handling af r. juste l. recte
factum; det var en handling af enkel r.
factum est id ipsum, quod fieri debuit; låta
ngn vederfaras r. suum tribuere alicui;
praemio merito afficere alqm; (i omdömet)
juste, recte judicare de alqo (C. de Am.
§ 9); tanti, quanti par est, facere alqm;
låta ngns tapperhet, nit o. d. vederfaras r.
alicujus virtutem, studia o. d. tanti, quanti
par est, facere; debita laude, debitis
praemiis afficere; magna alicujus merita grate
interpretari; icke låta ngn vederfaras r.
injuriam facere alicui; non recte l. juste
judicare de alqo; debita laude, merito
praemio fraudare alqm; r-n fordrar att
göra det par, aequum est ita facere; r-n
fordrar det erkännandet fatendum est;
iniquus sim, si negem.
- 2. = lagar och
lagskipning: leges et judicia; r-ns väktare l.
handhafvare ii, quorum est jura tueri,
exercere (servare leges, jura describere,
C. de Off. I. § 124); legum custodes
(conservatores, vindices); qui legibus et juri
civili praesunt; det finnes ej r. i landet
neque leges neque judicia ulla sunt;
öfverlemna ngn i r-ns händer ad supplicium l.
poenam tradere, dedere alqm; falla i r-ns
händer justam l. meritam poenam non
effugere; justo supplicio affici.
|
|
|