Inplanta: (blott i andlig mening):
- 1. om
naturen ss. subjekt l. agent: inserere (oftast
i part. pret. insitus inplantad – notiones;
amor menti – i själen – insitus, in natura
insitus; notio in animo insita, C. de Fin.
I. 3); ingenerare [natura i-at praecipuum
amorem in (till) eos, qui procreati sunt,
C. de Off. I. § 11; homini (hos menniskor)
ingenerata est (är af naturen i-ad)
scientiae cupiditas]; ingignere (natura homini
veri cupiditatem ingenuit, C.);
(imprimere, insculpere in animo, in mentibus
= inrista, inpregla); af naturen i-d a natura,
ab ipsa natura insitus, insculptus;
innatus (semina virtutum ingeniis, C. Tusc.
III. § 2).
- 2. om menniskor ss. subjekt:
imbuere alqm bonis praeceptis, virtutis
amore (i. hos ngn goda lärdomar, kärlek till
dygden); implere (amore, odio); i.
fördomar, villfarelser hos ngn pravis
opinionibus, erroribus animum alicujus imbuere,
implere, inficere (C. Tusc. III. 2; med
modersmjölken få villfarelsen hos sig i-d cum
lacte nutricis errorem sugere, ibdm 3).
Kommentera