Införa:

  1. 1. om sakliga objekt:
    1. a. i allm. i eg. betydelse: inferre, importare (inbära); inserere (insticka, infoga – manum sub vestem); intrudere (inköra); adigere (indrifva).
    2. b. i. i en bok, en skrift: in librum, codicem, tabulas referre, inferre, inducere; inserere (narrationem historiae); intexere.
    3. c. i. i en stad, ett land o. dyl.: importare; invehere (merces, mores; nuper luxuria avaritiam invexit, L.); inducere (rem perniciosam in civitatem); häraf i allm.:
    4. d. i. ett bruk: instituere; inducere (morem; novum verbum in linguam; ille hoc primum in nostros mores induxit, C. de Or. II. § 121); introducere (morem, ambitionem in senatum): i. bruket att – primum instituere med infinitiv, C. de Am. § 96.
  2. 2. om personliga objekt:
    1. a. eg.: inducere, introducere (alqm in senatum, copias in fines introducere; in senatum alqm, gladiatores inducere).
    2. b. i. på scenen (i oeg. men.), i. ngn ss. handlande, talande: inducere (Catonem de senectute disputantem; muta loquentia); introducere (fictam personam); facere (alqm loquentem).
    3. c. i. i ngt = undervisa i, gifva förtroende af –: (jfr Pt. Mil. gl. v. 233) instituere, erudire alqm alqa re (in alqa re); alqd aperire, patefacere, committere alicui; ad societatem, conscientiam rei admittere, asciscere alqm.
  1. (Kommentera) Kommentera
 Ordboken drivs helt ideellt. Donera valfri summa med Payson!