Inbilla sig: sibi persuadere; opinari; (opinionis errore) sibi fingere alqd; ea opinione, eo errore (ea spe) duci, ut – arbitretur (C. de Off. I. § 148); videri (sibi formosus videbatur – han i-de sig, att han var skön); (falso, sine causa) sperare, timere; ofta i allm. = putare, arbitrari, credere (der sammanhanget antyder grundlösheten af det, som tros: – ergo in vastatione omnium tuas possessiones sacrosanctas futuras putas? – non intelligo, cur minore dolore perituros se cum multis, quam si soli pereant, arbitrentur, C. Or. in Catil. II. § 18. 21); inbilla dig icke noli sperare, putare (timere).