Lewis & Short

pĕrenno, āvi, ātum, 1, v. a. and n. [perennis].

  1. I. Act., to keep or preserve long (post-Aug.): ea res, etiamsi non in totum perennat, certe usque in alteram vindemiam plerumque vini saporem servat, Col. 12, 20, 8 (dub.; al. perennem); 12, 19, 2.
  2. II. Neutr., to last for many years, to last, continue, endure (poet. and in post-Aug. prose): arte perennat amor, Ov. A. A. 3, 42: ut diutius perennent boves, Col. 1, 9, 2; 2, 9, 18: domus, Ov. F. 1, 721: gens ultra aevi nostri terminos perennans, Sol. 52, 29.