Öfverlägsen:
- 1. relativt, ngn ö.:
superior; melior; major; potior; gifva sig i
strid med en ö. motståndare cum meliori
congredi l. certare, cum eo, cui par non
sit; imparem certare cum alqo; i krafter
ö. viribus melior; ö. i rikedom divitiis
praestans; divitior; ö. i lärdom doctior;
(moribus hic meliorque fama, Hor. Carm.
III. 1. 12); vara ngn ö. alqo superiorem,
meliorem (viribus, equitatu, peditatu)
esse, alqm superare; plus valere alqo;
praestare alicui, ceteris.
- 2. absolut:
- a.
objektivt: excellens; egregius; eximius;
maximus; summus; en ö. man, ö. förmåga, ö-t
hufvud homo (virtute, ingenio) excellens,
egregius, singularis; summa, egregia
quaedam facultas; summa vis ingenii et
animi.
- b. subjektivt = som känner sin
öfverlägsenhet: arrogans; superbus; ö. min, leende
vultus, risus a., s.