Öfverlägsen:

  1. 1. relativt, ngn ö.: superior; melior; major; potior; gifva sig i strid med en ö. motståndare cum meliori congredi l. certare, cum eo, cui par non sit; imparem certare cum alqo; i krafter ö. viribus melior; ö. i rikedom divitiis praestans; divitior; ö. i lärdom doctior; (moribus hic meliorque fama, Hor. Carm. III. 1. 12); vara ngn ö. alqo superiorem, meliorem (viribus, equitatu, peditatu) esse, alqm superare; plus valere alqo; praestare alicui, ceteris.
  2. 2. absolut:
    1. a. objektivt: excellens; egregius; eximius; maximus; summus; en ö. man, ö. förmåga, ö-t hufvud homo (virtute, ingenio) excellens, egregius, singularis; summa, egregia quaedam facultas; summa vis ingenii et animi.
    2. b. subjektivt = som känner sin öfverlägsenhet: arrogans; superbus; ö. min, leende vultus, risus a., s.
  1. (Kommentera) Kommentera
Ordboken drivs helt ideellt. Donera valfri summa med Payson!