Blåsa, v. intr.:
- 1. i allm.: flare; spirare
(poet.); det b-r ventus flat (vehementer,
leniter l. d.); ventus est (lenis, vehemens);
vinden b-r upp ventus increbrescit; det b.
upp till storm tempestas nascitur, oritur;
b. på ngt afflare alqd; b. på elden (flatu,
animā) suscitare ignem; b. mot ngn
reflare (om vinden) alicui, ventus tenet
adversum alicui; b. ut (vinden har blåst ut):
cadere, decidere, restingui; vinden blåser
in (i huset) ventus penetrat, perflat; b. af,
ned vento decuti (folia), frangi (ramus),
decidere; b. bort vento auferri, abripi; b.
under sufflare; b. under missnöjet,
missämjan (clam) conflare, suscitare discordiam,
odia; b. igen vento (nivibus, arena
concitata) claudi; b. omkull vento everti,
impelli, affligi.
- 2. blåsa på ett instrument:
canere, cantare (tibiis, på flöjt); inflare
(calamos); b. till reträtt canere, signum
dare receptui; (tubā revocare milites);
b. till uppbrott signum profectionis dare.
Kommentera