Lewis & Short

prae-clŭĕo, ēre, v. n., to be very famous or renowned (post-class.): qui in vetustā praecluent comoediā, Ter. Maur. p. 2433 P.: praecluens potestas, Prud. Cath. 4, 37.
In the collat. form praeclŭo, ĕre, v. n.: vos, qui ex ubertate terrae praecluatis, Jul. Val. Rer. Gest. Alex. M. 1, 38 Mai.