Lewis & Short

per-graecor, āri, v. dep. n., to live just like the Greeks, to play the Greek, i. e. to revel, carouse (ante-class.): ut cum solo pergraecetur milite, Plaut. Truc. 1, 1, 69; id. Most. 1, 1, 21; 64: pergraecari est epulis et potationibus inservire, Paul. ex Fest. p. 215 Müll.