Lewis & Short

2. Nŏtus and Nŏtos, i, m. [Νότος], = auster, the south wind.

  1. I. Lit.: tres Notus hibernas immensa per aequora noctes Vexit me violentus aquā, Verg. A. 6, 355: madidis Notus evolat alis, Ov. M. 1, 264: udus, Hor. Epod. 10, 19: procellosus, Ov. H. 2, 12: tepidus, id. Am. 1, 4, 12: sub Noton et Borean, Luc. 7, 363.
  2. II. Poet., transf., for wind in gen.: tendunt vela Noti, Verg. A. 3, 268; cf. id. ib. 1. 575; 5, 512; Tib. 1, 5, 35.